2.3. Samfunnsmessige forutsetninger:
Nærmiljøet – Barnehagen har et flott nærmiljø som gir mange turmuligheter, som Agle-lia og lysløypa. Vi har også laget oss en naturleikeplass i bakkene sør-øst for barnehagen. Der har vi en båt, som utgangspunkt for mye kreativ leik. Barnehagen vil i tillegg benytte seg av gymsal på Bergkollen. Lysløypa vil bli benyttet både i sommerhalvåret og i vinterhalvåret.
Samarbeid med Snåsa Montessoriskole – Barnehagen har et jevnlig samarbeid med skolen. Dette samarbeidet vil naturlig nok bli tettest mellom førskolebarna og skolen. Samarbeidet består av faste møter mellom ansatte i barnehagen og enhetsleder, mellom personalgruppa ved skolen/barnehagen, og samarbeid mellom førskolebarna og 1. og 2. klassen. I tillegg har vi fadderordning og en del felles arrangement og aktiviteter. 7.klassingene har et jevnlig samarbeid med barnehagen, hvor de kommre og ”hjelper” til med påkledning, leser for dem, baker sammen med dem m.m.
Vi har en egen plan for sammenheng barnehage- skole.
Andre samarbeidspartnere – Snåsa kommune, Familiesentralen, fysioterapeut, PPT, helsestasjonen, barneverntjenesten, habiliteringsteamet ved Sykehuset Levanger og BUP - alle etter behov. Vi har også jevnlige besøk av koordinator for barn og unge i Snåsa Kommune; Unn Kristin Vedal. I tillegg har vi et samarbeid med Steinkjer Montessoribarnehage. Dette samarbeidet vil først og fremst gå ut på kompetanseheving av personalet. En del av dette samarbeidet går ut på å ha kursdager/planleggingsdager sammen.
2.4. Organisering:
Barnegruppene- Snåsa Montessoribarnehage er organisert i to avdelinger, der barna er delt etter alder. På Lilleblink har vi barn i alderen 0-3 år, og på Storeblink har vi barn i alderen 3-6 år. Om 3-åringene havner på Lilleblink eller Storeblink avhenger av søknadsmengde og antall barn i de ulike aldersgruppene, slik at vi får til gode barnegrupper på begge avdelingene. Vi tar også hensyn til utvikling og modning.
Personalet- Barnehagens grunnbemanning består av: minimum èn ped.leder/ førskolelærer per 18 plasser og minimum en fagarbeider/assistent per 6 plasser. Vi har èn førskolelærer per avdeling. Vi har to ferdigutdannete montessoripedagoger ved barnehagen. I tillegg avslutter to ansatte sin montessoriutdanning høsten 2011. I tillegg har også enhetsleder montessoriutdanning. Dette er et skikkelig løft for å sikre den montessorifaglige utviklingen av barnehagen.
2.5 Økonomi:
Kunnskapsdepartementet fremmet våren 2008 forslag for Stortinget om endringer i finansieringen av ikke-kommunale barnehager etter at barnehagesektoren har blitt rammefinansiert. Regjeringen har i 2011 innlemmet øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Stortinget vedtok 16. juni 2009 forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor.
§8, sjette ledd:
“Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte tilskuddet etter §14 som følge av et slikt tilskudd.”
§14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager
“ Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.
Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren har er blitt rammefinansiert.
Godkjente ikke-kommunale barnehager, jfr. Første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd.
Snåsa Montessoribarnehage følger kommunale satser når det gjelder foreldrebetaling, dvs. makspris. Utenom de fastsatte satsene betales det et tillegg for mat og drikke.
Snåsa Montessoribarnehage gir 30% søskenmoderasjon for 2. barn og 50% søskenmoderasjon for 3. barn, tilsvarende det de kommunale barnehagene gir.
3. Pedagogisk plattform:
Snåsa Montessoribarnehage bygger sin virksomhet på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og rammeplan for Montessoribarnehagen.
Vår pedagogiske plattform er montessoripedagogikken. Dette synliggjør vi i tabellen under. I denne tabellen prøver vi å synliggjøre hvordan fagområdene i Rammeplanen og fagområdene i Montessorilæreplanen går over i hverandre. Vi prøver også å synliggjøre innholdet og hva slags montessorimateriell som kommer inn under de ulike fagområdene. Vi synliggjør også progresjonen fra 0-6 år i denne tabellen. Denne progresjonen viser det innholdet som barna får med seg over flere år i barnehagen.
Departementet har hatt mye fokus på barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon. Dette er områder som passer godt inn i montessoripedagogikken. Hele pedagogikken er gjennomsyret nettopp av barnas medvirkning i forhold til sin egen hverdag. Barna i en montessoribarnehage har frihet til selv å velge hva de vil gjøre – det er lite fastsatte temaer/aktiviteter. Når det gjelder dokumentasjon, bruker vi mye bilder til å dokumentere barnas hverdag. På hvert foreldremøte kjører vi en bildeframvisning som dokumenterer barnas hverdag i barnehagen. I tillegg blir alle aktiviteter og materiell som blir presentert for barna, registrert i egne skjema som følger barnet gjennom hele barnehagetiden.
Snåsa er en tospråklig kommune og Snåsa Montessoribarnehage ønsker å ha fokus på sørsamisk språk og kultur. Barnehagen har samiske barn, og for oss er det ønskelig å ha en samisk språkmedarbeider i staben som kan bidra med å styrke samisk språk og kultur. En slik stilling vil komme alle barna i barnehagen til gode, da denne språkarbeideren vil være med å formidle den samiske kulturen til barna.
Snåsa Montessoribarnehage har også friluftsliv som fokusområde. Vi har en utedag hver uke. Denne dagen brukes i nærområdet. Aktiviteter kobles til årstider. Samtidig prøver vi å få til en del turer ellers også i hverdagen. Vi har samarbeid med uteskola (1-4 klasse). Samtidig drar vi på andre turer; f.eks på bærsanking, lammingsbesøk, sausanking, reinssamling, Grønnøra og Leirsjøen. Vi planlegger å få til et enda tettere samarbeid med uteskola. Samt kartlegge flere turområder vi kan bruke.
Vi ønsker et større fokusområde på matlaging og sunt kosthold i barnehagen. Vi har varmmat en dag i uken og vi ser at barna er veldig glade i å hjelpe til med matlagingen. Vi ønsker å gjøre mer ut av denne aktiviteten og fokusere på hvordan barna kan være enda mer inn i prosessen. Både med forarbeid til matlaging, selve matlagingen og etterarbeide knyttet til matlagingen. Dette gjøres gjennom at en liten gruppe barn får være kjøkkenvakt de dagene vi har varmmat. Barna skal få være med å planlegge menyen, få ideer gjennom å kikke i kokebøker, fokus på smak og det å prøve seg på nye smaker. De får være med å handle inn råvarene på butikken. Vi arbeider med hygiene og gode rutiner på kjøkkenet. Barna får være med å lage maten. Samt dekke bordet, der vi har fokus på estetikk og hvordan lage det pent rundt seg. Vi skal også prøve å lage oss en egen kokebok som etterarbeide. Vi tar bilder underveis, skriver ned oppskrifter vi har prøvd ut og bearbeider boka etter hvert.
|
|
|
PROGRESJON I INNHOLD OG AKTIVITETER:
|
|
|
|
0-3 år
|
|
|
|
|
|
|
|
3-6 år
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
PLANLEGGING:
|
Dette er innholdet barna i Snåsa Montessoribarnehage møter i hverdagen, og som de alle vil møte i løpet av sin tid i barnehagen.
|
|
Fagområde i Ramme-planen:
|
Fagområde i montessori-læreplanen:
|
Innhold:
|
|
Montessorimateriell/ montessoriøvelser:
|
|
|
Kommunika-sjon, språk og tekst
|
Språk;
Norsk
Engelsk
Sør-samisk
Latvisk
|
Samlinger med gjensidig samhandling barn - voksne. Lytting, sang, rim og regler, dikt, leik med språket. Bøker; ro og rom for lesing.
Samtaler: samtaler under måltid. Samtaler med enkeltbarn og grupper, oppmuntre til å bruke språket til konfliktløsning.
Bruke bilder som utg.pkt. for samtale.
Få et positivt forhold til tekst og bilde.
|
Alt montessorimateriellet er med på å videreutvikle barnets begrepsforståelse og ordforråd.
Språkmateriell som motiverer for å lære begrep som for eksempel preposisjoner. (Eks. dokka ligger inni boksen.)
|
|
Bruke bilder som utg.pkt. for fortellinger som barna kan lage selv. (Små tegneserier)
Media; ta fram stoff fra avisene som ungene kjenner til. Ta bilder selv og framkalle (kopiere) La barna få presentere og vise fram.
|
Språkmateriellet; Metallformene (skrivetrening), før-leseleiker (gjenkjenne lyder), gjøre barna kjent med lydene/bokstavene med sandpapirbokstaver, bygging av enkle fonetiske (lydrette) ord, med bevegelig alfabet, fonetisk lesing med rosa materiell, for så å bli mer avansert lesing med blått materiell. Enkel fonetisk grammatikk. Øving på håndskriving i sand, på tavle og på papir. Vi vil ha språkmateriell på norsk, sørsamisk, engelsk og (latvisk).
|
|
Kropp, bevegelse og helse
|
Kosthold og helse,
Kropps-øving
|
Kosthold og helse: Rutiner på god håndhygiene. Enkel førstehjelp.
Fokus på variert og sunt kosthold. Frukt og grønt-ordning. Påkledning i forhold til vær og temperatur.
Kroppsøving:
Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider.
Ute: Skogsturer i variert terreng, ball-øvelser, aking, snøleik, treklatring.
Inne: Gym og dans, sangleiker.
Hvilestund m/ beroligende musikk.
|
”Practical-life-øvelser” som ”gå på linja”, ”rulle matte”, ”skuring av bord og stoler”.
Håndvasking, snyting, vasking av ansiktet, børste hår.
|
|
Som over
I tillegg: Egne turdager, skiturer, klatring og balansering.
|
Skjære opp frukt og grønnsaker.
Forberedelse, gjennomførelse og etterarbeid – varmlunsj.
|
|
Kunst, kultur og kreativitet
|
Kunst og håndverk
|
Musikk: Sang; i samlinga. Bruke enkle rytmeinstrument.
Drama: Dramatisere enkle eventyr.
Markere de ulike merkedagene/høytider.
Kreative aktiviteter: Tegning og maling. Klipping i papir. Bretting av papir. Liming. Toving av ull.
Styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk.
|
Alt av kreativt materiale, tilpasset barnets alder og utvikling, står tilgjengelig for barna til enhver tid. (På småbarnsavdelinga er sikkerhet en viktig faktor for hva man kan ha stående tilgjengelig til enhver tid)
|
|
Som ovenfor.
I tillegg:
Musikk: Dans til ulike musikk-sjangrer. Samarbeid med Snåsa Montessoriskole om ulike kulturarrangement.
Kreative aktiviteter: Sying og klipping av stoffer. Maling; Eksperimentere med farger. Snekkering og skruving. Perling.
Kunst/kultur: Enkel duodji
|
Musikkmateriell: Noteplansjer/rytmeplansjer.
Gitarer og rytmeinstrument.
|
|
Natur, miljø og teknikk
|
Biologi;
zoologi:
Botanikk:
|
Oppleve naturen og undring over naturens mangfold.
Følge endringene i naturen gjennom årstidene.
Turer i nærmiljøet.
Være med på skogsdrift og fjøsstell på gården til Tor Tyldum.
|
Botanikk-øvelser: Lage naturbord, presse blomster
Zoologi-materiell: Modeller av dyr, matche modeller og bilder av dyr, lære navnene, gruppering av dyr. Bilder og enkle fortellinger om kjente dyr og fugler.
|
|
Som ovenfor, og i tillegg:
Gi barna grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Få kunnskap om dyr og planter og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen.
Lage naturbord.
Eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen.
|
Overordna biologi-materiell: Solens nødvendighet. Levende – ikke levende. Værkart.
Botanikk-materiell: Gruppering av planter, plantens deler, enkle botanikk-eksperiment, det botaniske skapet (ulike bladformer). Matching-kort med blomster.
Zoologi-materiell: Videre gruppering av dyr, dyrenes deler, livssyklusen til forskjellige dyr.
Matching-kort med fugler, skogsdyr, dyr på gården, dyr i Afrika m.m.
Enkle kjemi- og fysikkeksperiment.
|
|
Etikk, religion og filosofi
|
Kristendoms-, religions- og livssyns-kunnskap
|
Respekt og høflighet, vanlig folkeskikk: Barn og voksne håndhilser hver dag.
Utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Ved samtale: Ta opp ting der og da f.eks. i konfliktsituasjoner.
Markering av juletradisjoner og påsketradisjoner, og bli kjent med de kristne grunnverdiene.
|
|
|
Erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning til ro og undring og tenkning, samtaler og fortellinger.
Kort /bilder som utg.pkt. for samtale.
Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier.
Bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfunn.
|
Samtalebilder; vennskap.
Kristendomsmateriell: Juleevangeliet. Samtalebilder i forhold til høytidene.
|
|
Nærmiljø og samfunn
|
Geografi
Historie
Samfunn
|
Utvikle tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet.
Oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter.
Turer i nærmiljøet.
Enkel brannvern.
Forut-aksjonen.
|
Geografi-materiell: Værkalender.
Historie-materiell: Den svarte tidslinja (tiden fra jordens tilblivelse og frem til menneskene kom på jorda).
|
|
Bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn.
Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett.
Bli kjent med at samene er Norges urbefolkning. Bli kjent med den sørsamiske kulturen.
Brannvern.
|
Geografi-materiell: Globusene, kart-puslespillene, kontinentmapper med bilder, ”De tre elementer” (luft, jord og vann), planetene i solsystemet, land- og vannformer, europeiske flagg.
Historie: Æra-tidslinja (fra jordas tilblivelse, oppdelt i de ulike æraene fram til menneskene kom på jorda). En fornemmelse av tid. Kalender og klokke.
Samfunn: Mennesker og deres roller i samfunnet. Samene- Norges urbefolkning.
|
|
Antall, rom og form
|
Aritmetikk
Geometri
|
Oppleve glede over å utforske og leke med tall og former.
Erfare, utforske og leke med form og mønster.
Erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne.
Erfare plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering.
|
Sensorisk materiell: Størrelse og form, sortering og kategorisering. Sammenligning.
Matematikkmateriell/ aritmetikk: Tall 1-5, mengde 1-5, kombinasjon tall og mengde.
|
|
Tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper.
|
Matematikkmateriell/ aritmetikk: Tall, mengde, kombinasjon tall og mengde fra 1-10, 1-100 og 1-1000. Sammenligning av ulike mengder. Enkel addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon
Geometrimateriell: Sylinderblokker, geometriske figurer, geometriske kort, kombinasjon, konstruktive trekanter, binomiale kube, trinomiale kube og “power og two”.
Practical life: Baking; barnet veier og måler selv, enkle oppskrifter.
|
|
|
Sensoriske øvelser
|
|
Bli kjent med fargene, sylinderblokker, fargesylindere, ”rosa tårnet”, ”brune trappa”, ”de røde stavene”, ulike teksturer.
|
|
|
|
|
Gradering av farger, lære seg fargene, sortering, lukteflasker, følebrikker, vektbrikker, lydbokser, ulike tekstiler, erfare og lære seg begrep som stor-liten, høy-lav, tung-lett osv.
|
|
|
”Practical life”-
|
|
Helling, øsing, vasking/skrubbing av bord og stoler, vasking av speil, koste med kost og støvbrett, knepping, bruk av glidelås, påkledning/ avkledning, treing av store perler, rydde etter seg/ sette ting på plass,.
|
|
|
aktiviteter/
Praktiske hverdags-aktiviteter
|
|
Pussing av sko, treing av små perler, klipping, knyting, ulike klesrammer, bretting, borddekking, dele opp frukt/grønnsaker, vaske og tørke oppvask, vaske og henge opp klesvask, ta vare på planter, brette sammen klær.
|
|
Omsorg, oppdragelse, leik og læring
|
Se også om montessoripedagogikken. Barnet i en montessoribarnehage ”leiker” både med materiell, og tradisjonell rolleleik. Det vi kaller ”arbeid” i montessoribarnehagen er en leik for barnet. Barnet arbeider for arbeidets skyld. Aktivitetene er selvvalgte og lystbetonte, med stor grad av frihet. Å få gjøre ordentlige hverdagslige ting på samme vis, og med samme utstyr som de voksne, skaper glede, selvtilfredshet og selvtillit, og fører til at barnet blir selvstendig. Aktivitetene skal være meningsfylte og utfordrende, og barnet velger selv om hun/han vil jobbe alene eller sammen med andre.
Læring skjer ved at barnet får presentert materiell og aktiviteter ut ifra den sensitive perioden barnet er i.
Personalet viser omsorg ved at hvert enkelt barn blir observert, veiledet og fulgt opp.
Vi legger vekt på at barnet skal utvikle evnen til å samhandle positivt med andre barn, og utvikle vennskap.
|
|
Det fysiske miljøet:
|
Det fysiske miljøet i en montessoribarnehage avspeiler alle prinsippene satt i system. En av pedagogens viktigste oppgaver er å forberede et innbydende og innholdsrikt læringsmiljø; Skape en kunnskapsbank som barnet kan velge fra, tilrettelagt for selvstendig arbeid. Materiellet plasseres i en bestemt rekkefølge og oppdelt i fagseksjoner. Barnehagen innredes for barnet. Møbler, hyller og utstyr er etter barnets størrelse og utviklingstrinn.
Barnet velger aktiviteter fra åpne hyller med materiell som de jobber med ved bord eller på matter på gulvet.
|
|
Sammenheng barnehage-skole
|
Se egen plan for sammenheng barnehage-skole.
|
|
Barns medvirkning
|
Se om montessoripedagogikken. Hele pedagogikken er gjennomsyret av barnas frihet til å velge meningsfylte aktiviteter. De voksne legger til rette etter observasjoner av barna og intervju med barna.
|
|
Foreldre-medvirkning/
Foreldre-samarbeid
|
Samarbeidet mellom personalet og foreldrene er en selvfølgelig del av barnehagens arbeid. Det er en forutsetning for kontinuitet mellom hjem og barnehage og for at barnehagen kan bygge sin virksomhet på barnas individuelle erfaringer og livsvilkår.
|
|
Mål:
|
Metoder:
|
|
· Skape kontinuitet mellom hjem og barnehage, og skape tilhørighet til barnehagen.
· Skape et miljø som gjør det lett for foreldrene å bli delaktige i barnehagens virksomhet, og komme med synspunkte
|
· Invitere foreldrene til å komme og observere barna.
· Prioritere tid ved bringing/ henting.
· Informasjon på månedsplaner.
· Arrangere foreldremøter (høst/ vår).
· Arrangere sosiale treff som foreldrekaffe, dugnad og lignende.
· Foreldresamtaler (høst/ vår) og etter behov.
· Foreldrerådsmøter (etter behov)
· Arrangere foreldrekurs i Montessoripedagogikk
Informasjon:
Virksomhetsplanen blir sendt ut til alle foreldre. Hver høst sendes det også ut en årskalender, som styrer har ansvaret for. I denne årskalenderen kan dere foreldre ”plotte” inn aktiviteter fra månedsplanene. Pedagogiske ledere har ansvar for å konkretisere arbeidet i månedsplaner. Planene blir sendt ut til foreldrene hver måned. I tillegg kan det sendes ut informasjonsskriv fra styrer/ped.leder etter behov. Virksomhetsplanen, årskalenderen og månedsplanene legges også ut på hjemmesiden til barnehagen: www.snasamontessori.no.
|
|
Dokumenta-sjon
|
Observasjon/ dokumentasjon:
Observasjoner er en viktig del av planleggingsprosessen og av montessoripedagogikken. Observasjonene er grunnlag for refleksjon og for å vurdere om barna utvikler seg i ønsket retning, om miljøet er riktig tilrettelagt, om barna får de utfordringene de trenger osv. Hele personalgruppen observerer.
Dokumentasjon: Alt arbeid/ alle aktiviteter barna er igjennom fra de starter i barnehagen til de går over i skolen, blir registrert i egne skjemaer, som følger barnet. Hver uke planlegges presentasjoner for hvert enkelt barn, ut ifra registreringsskjemaet og observasjoner. Dette har ped.leder/ montessoripedagog ansvaret for.
Vi fotograferer mye i barnehagen. Barnehagen dokumenterer også sitt arbeid gjennom fotoplansjer som henges opp i barnehagen, og barnas ”kunst” som henges opp til utstilling.
En del bilder blir også lagt ut på barnehagens hjemmeside.
Intervju med de eldste barna gjennomføres et par ganger i året, som en undersøkelse av barnas trivsel i barnehagen.
|
|
Vurdering/ evaluering:
|
Personalet evaluerer hver dag individuelt, og hver måned i personalgruppa. Styrer har ansvar for, sammen med resten av personalet, at det blir skrevet og sendt ut halvårsevaluering etter hvert halvår, som sendes ut til foreldrene og til styret. Vi har planer om annethvert år å gjennomføre en spørreundersøkelse blant foreldrene som går på barnas trivsel, og foreldrenes tilfredshet med innholdet i barnehagen.
|
|
Kompetanse-heving
|
Snåsa Montessoribarnehage og Snåsa Montessoriskole planlegger felles studietur i løpet av barnehageåret/skoleåret 2011/2012. I tillegg har vi en del samarbeid med montessoribarnehagen på Steinkjer med tanke på kompetanseheving; felles kurs/planleggingsdager og noen felles personalmøter. Det er også etablert en ny montessoribarnehage i Trondheim som vi har tatt kontakt med. Vi ønsker å få denne barnehagen med i et felles samarbeid med Steinkjer.
|
|
|
|
|
|
|
|
MARIA MONTESSORIS PEDAGOGIKK – vår pedagogiske plattform:
Metoden bygger på Maria Montessori kunnskap og filosofi om barnets naturlige utvikling og læring. Hun var Italias første kvinnelige lege og ble interessert i undervisning da hun begynte å arbeide på et hjem for psykisk utviklingshemmede barn. Hun startet sine første barnehager og skoler for 100 år siden. Mange mener at hun ”oppdaget” barnet.
Hun så de seks første årene som den viktigste perioden i et menneskes liv. Den grunnleggende personligheten og karakteren er utviklet ved seksårsalderen og vil følge oss resten av livet.
De grunnleggende prinsippene i montessori-pedagogikken er det forberedte miljøet, frihet - ansvar, individualisering – samarbeid, hjelp til selvhjelp – selvtillit, konkretisering – motorikk, helheten – fredstanken.
En av pedagogens viktigste oppgaver er å forberede et innbydende og innholdsrikt læringsmiljø; Skape en kunnskapsbank som barnet kan velge fra, tilrettelagt for selvstendig arbeid. Materiellet plasseres i en bestemt rekkefølge og oppdelt i fagseksjoner. Barnehagen innredes for barnet. Møbler, hyller og utstyr er etter barnets størrelse og utviklingstrinn.
Barnet får frihet til å velge. I frihetsbegrepet ligger spontan aktivitet, frihet til å velge arbeid og om hun/han vil arbeide alene eller sammen med noen, frihet i tidsbruk, frihet fra konkurranse, frihet til å bevege seg og frihet til å vokse.
Friheten til å bevege seg er spesielt viktig. Barnet velger aktiviteter fra åpne hyller med materiell som de jobber med ved bord eller på matter på gulvet. Friheten skal utøves innen gitte rammer og tydelige grenser; gjøre det man vil – ikke hva man vil! Den enkeltes frihet begrenses av andre barns like berettigede krav!
Orden og struktur er en forutsetning for friheten. Sammenlagt gir frihetsbegrepet i montessori-pedagogikken barna et av de viktigste redskapene man kan få; muligheten til å bygge opp sin selverkjennelse!
Selvstendighet er det overordnede målet. Mestring gir selvtillit. ”Hjelp meg til å gjøre det selv”, er viktig i individualiseringsprosessen. Dette legger grunnlaget for utvikling av en trygg personlighet og en solid karakter.
En annen viktig oppgave for pedagogen er å legge til rette for at barna kan lære gjennom meningsfylt aktivitet. Gjennom å observere barnet prøver vi å se behovene til hvert enkelt barn, og sørge for at barnet har aktiviteter som fyller disse behovene.
Grunnlaget legges i 0-3-årsalderen. For de minste vektlegges sanseopplevelser, bevegelse,
språk og hverdagsaktiviteter. Barnet imiterer den voksne, og ”arbeider” for arbeidets” skyld.
Barnet suger til seg all informasjon som en svamp og lagrer det til seinere bruk. Montessori
kaller det ”det absorberende sinnet”. Vi har aktiviteter som gir barna ulike erfaringer. Dette
er sensoriske øvelser, som utvikler barnets sanser; syn, hørsel, berøring, balanse osv.
Dagene på ”Lilleblink” går mye med til de daglige rutinene, spise, sove, kle av og på, og bleieskift. Dette gir oss unike muligheter til samspill med barna, i gruppe eller alene. Samt at vi legger grunnlaget for selvstendighet, det å ta vare på seg selv og sosial trening.
Hverdagsaktivitetene, som for eksempel dekke på til måltid, rydde opp etter måltid, vaske seg før og etter måltid, takke for maten og være med på rydding og støvtørking, er også aktiviteter barna deltar i.
For de yngste barna er det viktig at vi er til stede i barnas hverdag og ser hva de er opptatte av. Barna har en iboende vilje til å ville utvikle seg, og vår oppgave er å legge til rette for og støtte opp om denne utviklingen.
I 3-6-årsalderen jobber vi fortsatt med de samme sanseopplevelsene og daglige aktiviteter, men nå får barnet fordype seg i og bearbeide kunnskap hun/han tidligere har absorbert. Barnet ”leiker” både med materiell, og tradisjonell rolleleik. Det vi kaller ”arbeid” er leik for barnet. Barnet arbeider for arbeidets skyld. I det daglige arbeidet med barna, vektlegger vi å være til stede i lag med barna, og rette fokus mot det de er opptatt av. Vi tilrettelegger for praktiske hverdagsaktiviteter, demonstrerer materiell og hverdagsøvelser med utgangspunkt i barnets interesser og behov, og lar barnet i stor grad velge hvilke aktiviteter han / hun vil holde på med. Vi tilrettelegger for aktiviteter knyttet til ulike tema, som barna får delta i.
Sang/musikk og turer i nærmiljøet vil være prioriterte aktiviteter.
Det er til barn i 3-6-årsalderen det meste av det spesielle Montessori-materiellet blir tatt i bruk. Det er materiell som på en enkel og svært konkret måte lærer barnet bl.a. om farger, form/størrelser, dyr og planter, verdensdeler og planeter. Alt materiellet er selvkorrigerende, og det gir barnet mulighet til å arbeide selvstendig med problemløsninger. Det er bygd opp fra lett til vanskelig, fra konkret til abstrakt. Barna blir også tilbudt materiell der de kan lære seg skriving, lesing og enkel matematikk når de viser interesse for det. I alt materiellet lærer barnet gjennom å bruke hendene, og det er laget for at det skal være attraktivt og lystbetont å bruke. Hånden er hjernes redskap. Det konkrete materiellet gir barnet en konkret opplevelse av konsepter, og utvikler konsentrasjonen, finmotorikken og er en forberedelse til skriving.
Praktiske ferdigheter og det å lære seg å håndtere den virkelige verden står sentralt. Det legges opp til at barna skal bli selvstendige i så stor grad som mulig for eksempel i forhold til mat og påkledning. Barna blir vist på en svært tydelig måte hvordan ting gjøres, og får trene på dette gjennom egne øvelser og i daglige situasjoner. Det kan være alt fra oppvask til bruk av CD-spiller.
Arbeidsmateriellet og rutinene i en Montessoribarnehage gir barna mulighet til å konsentrere seg. I takt med at barna utvikler konsentrasjonsevne, utvikles sosiale ferdigheter. En rolig atmosfære der barna viser respekt for hverandre og miljøet og hjelper hverandre - er et viktig mål. I montessoribarnehagen håndhilser den voksne på hvert barn om morgenen.
Observasjon, inspirasjon og veiledning er viktige arbeidsredskap i det daglige arbeidet med barna.
Trivsel og vennskap med andre barn i barnehagen er et mål for det daglige arbeidet med barna. Vi har en dyp respekt for barnet og barnets potensial for utvikling, og vi prøver derfor å skape ro og mulighet for konsentrasjon på avdelingen.
Barna har en iboende vilje til å utvikle seg, og vår oppgave er å legge til rette for, og støtte opp om denne utviklingen. Mottoet for de voksnes arbeid i barnehagen vil derfor være: Følg barnet.
”Fred blant menneskene” er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger. Slik legges grunnlaget hos barnet til fred og ro i sinnet. Bare på denne måten kan vi skape en verden i fredelig sameksistens. Den som deler hennes syn på barnet, deler også en væremåte og en måte å leve på!
”Elsker du barnet – elsker du livet!” – Maria Montessori