Fordeler

Maria Montessori så et stort behov for reformer innen utdanningssytemet i hennes egen tid, slik vi også ser behovet for reformer innen vårt utdanningssystem i dag. Hennes mål var å utvikle barnets hele personlighet, og hennes system er basert på en sterk tro på det spontane arbeidet i menneskets intellekt. Hennes tre grunnpillarer er observasjon, individuell frihet, og tilrettelegging av omgivelsene. Disse grunnprinsippene og deres mange praktiske uttrykk i møte med barn blir gradvis en del av vårt utdanningssystem. Moderne klasserom for barnehager bruker møbler i barnestørrelse og lærematerialer som først ble introdusert av Maria Montessori. Allmenne konsepter som individualisert læring og program etter modenhet, "læring via hånden", klasser uten klassetrinn, kombinerte aldersgrupper, gruppelæring og åpne klasserom speiler mye av hennes tidlige innsikt.

Småbarnsforeldre i vår tid ønsker å føle seg trygge på at de overlater sine barn til et miljø som ivaretar alle akademiske, sosiale og følelsesmessige behov. Et Montessorimiljø oppfyller alle de nevnte behovene, men det lærer i tillegg barna en "jeg kan klare det"-holdning, som øker sjanser for at de skal lykkes på mange områder videre i livet.

Her er noen karakteristika og fordeler med Montessorimetoden:

• Barn fra tre årskull i et klasserom - eldre barn hjelper de yngre, gir følelse av samhold, bygger opp selvaktelse.
• Selvkorrigerende materialer i klasserommet - barna lærer gjennom sine egne feil å ta de riktige valgene, i stedet for at læreren må påpeke dette overfor barna.
• Individuell læring foregår innenfor miljøet - montessori anerkjenner at barn lærer i ulike tempo og lar denne veksten skje.
• Barna er rolige ut ifra eget ønske om å vise respekt for de andre i miljøet - montessoriklasserommet lar barn trekke seg inn i sin "indre ro" som er en naturlig del av deres personlighet.
• Det legges vekt på praktisk læring heller enn abstrakt læring - barn har behov for å erfare konsepter i konkrete "ta på med hendene" -måter.
• Det er et miljø som setter barnet i sentrum. Alle materialene er lett tilgjengelige for barna, plassert på hyller tilpasset deres høyde. Møblene er tilpasset slik at barn kan sitte behagelig og utsmykning og bilder er plassert i barnas synshøyde.
• Barn arbeider ut fra gleden ved å arbeide og opplevelsen av oppdagelse - barn er naturlige ledere eller "svamper" og fryder seg over å lære nye oppgaver. Deres interesse ligger heller i selve arbeidet enn i sluttproduktet.
• Miljøet gir en naturlig sans for disiplin - "grunnreglene" eller forventningene rettet mot barnet er klart uttrykt og blir håndhevet både av barna og lærerne.
• Miljøet er tilrettelagt for barna - alt i rommet har en fast plass på en hylle. Barn har en naturlig ordenssans. Det at rommet er tilrettelagt på denne måten, tillater barnet å vokse på en positiv måte.
• Læreren har en lite påtrengende rolle i klasserommet - Elevene blir ikke motivert gjennom læreren, men gjennom trangen til selvutvikling.

Objektene som er plassert på hyllene i klasserommet er "materialer" snarere enn "leker". Barna "arbeider med materialer" i stedet for å "leke med leker". Dette tillater barna å få mest mulig utbytte fra omgivelsene gjennom en opplevelse av egenverd - den samme opplevelsen de voksne får gjennom å dra på jobben og "utføre et arbeid".