Montessoriklasserommene

Maria Montessori uttalte at barn har en naturlig tendens til læring, at læringstrinn eksisterer, der det burde være korresponderende undervisningsforhold og riktig utdannede lærere til å "forberede omgivelsene". Barnet lærer uavhengig ved å bruke komponentene i omgivelsene: læreren veileder og observerer barnet som velger sin aktivitet. Læreren er bindeleddet mellom barnet og omgivelsene. Læringsomgivelsene dyrker individualisering, friheten til valg, konsentrasjon, uavhengighet, kunnskaper til problemløsing, sosial interaksjon, intern justis og kompetanse i grunnleggende kunnskaper.

Spedbarnets klasserom

(To til fjorten måneder) Nido er et italiensk ord som betyr "reir". Nidoen beskytter og gir læringsopplevelser for babyer fra to til fjorten måneder. Et montessorimiljø for spedbarn kan sees på som en tilpasset kontinuitet mellom to grunnleggende behov for et utviklende spedbarn. På den ene siden er det bundne fellesskap mellom voksen og barn, mens på den andre er støtte til en voksende følelse av selvet og uavhengighet. De forberedte omgivelsene er karakterisert ved orden, enkelhet og skjønnhet, som møter barnets behov.

Nidoen er delt inn i fem områder: bevegelse, spising, soving, fysisk omsorg og utendørsaktiviteter. Fokuset i spedbarnets omgivelser er å skape grunnleggende tillit i barnet. Først og fremst i omgivelsene er den voksne som bryr seg, gir respektfull respons til barnets behov, både fysisk og psykisk, og videresender budskapet om ubetinget kjærlighet og aksept.

Småbarnets klasserom

(14 til 36 måneder)
Småbarnets klasserom gir svært unge barn et unikt år med egenutvikling i en øm atmosfære av spesiell forståelse, respekt og støtte. Det er unikt i at det gir en veldig spesifikk struktur som tilfredsstiller de sosiale, fysiske, følelsesmessige og psykologiske behovene hos hvert barn.

I disse omgivelsene er rom for bevegelse, individuelt arbeid, og plass for gruppeaktiviteter. Spiseområdet og soveområdet er separate fra de andre områdene. Alt i omgivelsene er proporsjonale med barnets størrelse og er designet til å være trygge og estetisk behagelige for barn. Småbarnets klasserom er enklere og har et roligere tempo enn tidlig barndoms klasserom (tre til seks år).

Småbarn blir gitt muligheter til å jobbe med utvikingen av språkkunnskaper, kunst, musikalsk sans, og praktisk liv. Det praktiske livet er spesielt vektlagt ettersom aktivitetene i dette området gir barna sjansen til å utvikle ferdigheter til å ta vare på seg selv og deres omgivelser i de følgende områdene: bevegelseskontroll, ynde og høflighet. Praktisk livs aktiviteter er enkle og kan bli gjennomført av hvert enkelt barn. De tilbyr repeterende gjennomføringer, som hjelper barnet med å få mønstre for rekkefølge og sekvenser. På grunn av at dette er svært reelle aktiviteter, får hvert barn en grunninnføring i virkelighet, oppbyggingen av barnets selvtillit er det ultimate målet og dette er oppnådd gjennom repeterte suksesser innen disse aktivitetene.

Gjennom sang og dans, og valgfrihet, har småbarnet tilgang til et utvalg av store muskelaktiviteter som gir dem muligheter til å hoppe, klatre, balansere, krype eller hoppe på et ben. Disse øvelsene, i tillegg til kreativt kunstneriske aktiviteter, er tilbudt barnet å velge mellom. Denne friheten på et trygt sted er viktig i småbarnsprogrammet. Uansett er det alltid farget av to viktige grenser som barnet vil tjene på hele livet: respekt for andre og respekt for miljøet.

Tidlig barndoms klasserom

(tre til seks år)
Montessoriklasserommet er et "levende rom" for barn. Barna velger sine aktiviteter fra åpne hyller med selvrettende materiell og jobber i avgrensede arbeidsområder - ved bord eller på matter på gulvet. Over en tidsperiode utvikler barna seg til at de blir et "normalisert samfunn" der de jobber med høy konsentrasjon og få forstyrrelser. Klasserommet har følgende komponenter:

Praktisk livs øvelser forstørrer utviklingen av oppgaveorganisering og kognitiv rekkefølge gjennom å ta vare på seg selv, på miljøet, øvelser i ynde og høflighet, og raffinering av fysisk bevegelse og koordinering. De sensatoriske øvelsene gjør barnet i stand til å sette i rekkefølge, klassifisere, sette i serie, og beskrive sensatoriske inntrykk i forhold til hverandre, lengde, bredde, temperatur, masse, farge, osv. Montessoris mattematikkmateriell, gjennom konkrete manipulerende materiell, lar barnet internalisere konsept om tall, symbol, sekvens, operasjoner, og pugging av grunnleggende fakta.

Språkarbeid inkluderer muntlig språkutvikling, skrevne uttrykk, lesing, læring av grammatikk, kreativ dramatikk, og litteratur for barn. Grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing er utviklet gjennom bruk av sandpapirbokstaver (løse alfabetbokstaver), og forskjellige presentasjoner lar barna enkelt sette sammen lyder og symbol og uttrykke sine tanker gjennom skriving.

Barnet blir også presentert for geografi, historie, livsvitenskaper, musikk, kunst og bevegelseslære.

Så å si hvert rom vil også ha en elliptisk linje på gulvet. Denne er oftest brukt til å "gå på linjen"-aktiviteter som hjelper barna med å utvikle grasiøse bevegelser og for "det stille spillet" der barna kan øve på å sitte uten å lage lyd. Linjen er også ofte brukt som et stort møteområde. Det er her, eller i et annet utpekt område, at klasser møtes som en helhet. Ofte vil klasser ha et eller to store gruppemøter hver dag. Et vil vanligvis tjene som et åpningsmøte og bli etterfulgt av en mer individuell arbeidsperiode, og et annet vil tjene som avslutning eller tradisjonell gruppetid som følger den neste aktiviteten (for eksempel tid utendørs, lunsj, fritid, osv.) Gruppemøtet kan bli brukt til store gruppers presentasjoner av materiell, bevegelse, og musikkaktiviteter, gruppefeiringer, snacks, leker og diskusjoner.

Barneskolens klasserom

(seks til tolv år) Omgivelsene bygger på førskolens erfaringer, reflekterer et nytt stadium i selvutvikling, og tilbyr det følgende:

En integrering av forskjellige kunstformer, vitenskaper, geografi, historie, og språk som vekker fantasien og abstraksjonen hos barneskoleeleven.

Presentasjonen av kunnskap som en del av et stort spekter av skrevet materiale som forteller om opphavet til jorden, livet, menneskesamfunn (jordbruk og urbant liv), om imperier, og om moderne historie, alltid i sammenheng med slektskapen til livet. Presentasjonen av et formelt vitenskapelig språk innen zoologi, botanikk, antropologi, geografi, geologi, osv., gir barnet tilgang til riktig, organisert informasjon som reflekterer barnets intelligens og interesser.

Bruken av tidslinjer, bildekart, og andre visuelle hjelpemidler gir et lingvistisk og visuelt overblikk over de første prinsipper i zoologi, antropologi, geografi, og geologi.

Matematikkpensumet er presentert med konkret materiell som samtidig avslører konseptene i aritmetikk, geometri og algebra.

Voksne som er utdannet innen montessoripedagogikken er i stand til å integrere undervisning i alle fag, ikke isolerte disipliner, men som en del i en hel intellektuell tradisjon. Vektleggingen av en åpen utforskning og studie i dybden bruker også førstehånds og annenhånds kilder (bøker) i tillegg til annet materiell.

"Å gå ut" gjør skolen i stand til stadig å bruke ressurser i lokalsamfunnet som går ut over de fire veggene i et klasserom.